
"Vi, de druknede" av Carsten Jensen er tilbake i bokhylla. En kjempeopplevelse, og en liten seier å komme igjennom siden boken er på nesten 700 sider. Jeg likte tanken på å skulle lese denne boka med handling lagt til den deilige, danske øya Ærø syd i Østersjøen. Jeg tilbragte 14 herlige dager på Ærø i 1994, og har vært tilbake der siden på en kort tur sammen med mannen. Boka er en sjørøverroman, en historisk roman basert på fakta og en levende og fantasirik beskrivelse av ulike skjebner i en liten dansk "skipperby" på 1800- og 1900-tallet. I blant blir fortellingene for fantastiske, men samtidig er det gode og spennende historier og det er en glede å lese om disse ungguttene som egentlig ikke har noe annet valg enn å dra til sjøs. Guttene opplever vold både i hjemmet og på skolen, og ikke blir det bedre når de kommer ut i arbeidslivet heller. Arbeidsforholdene på de gamle seilskutene er ufattelig harde, og ikke blir det særlig bedre når dampskip og motorskip overtar for seilskutefarten. Boka veksler mellom jeg-forteller og allvitende forteller, noe som bidrar til at jeg som leser kommer tettere innpå hovedpersonene, samtidig som jeg-fortelleren representer det kollektive kyst-samfunnet med en etterpåklok distanse. En artig bok for historisk interesserte, og en god historie for de som vil kose seg med en god og innholdsrik roman.