Lest bok: "Sigøynerkongens datter" av Solomia Karoli

På bokfesten i operaen nå i høst var vi på et bokmøte der bl.a. Solomia Karoli fortalte om boken hun har skrevet. Boken handler om henne selv og om hennes tragiske og vanskelige oppvekst. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese boken, og underveis i lesningen ble jeg virkelig grepet av hennes skjebne. Mange tårer falt i sympati og medfølelse for dette lille barnet som ble så voldsomt mishandlet av sine egne foreldre. Det er faktisk ikke helt mulig å forstå at det går an. Etter en stund blir hun reddet ut av familien av en lærer som skjønte at barnet ikke hadde det bra. Men det er igjen vondt å lese om hvordan barnevern og fosterhjem svikter henne, og ikke klarer å se hvilke behov hun har og hjelpe henne til et bedre liv. Hun blir en utagerende og tøff jente, som snart begynner å dope seg vekk fra sine problemer.

Solomia beviser igjen hvilken indre styrke det finnes i en person, og hvor mye det betyr at det opp i all elendighet finnes et menneske som viser omsorg og som gir håp. Etter over 20 års narkotikamisbruk bestemmer hun seg for å slutte, og klarer det ved hjelp av viljestyrke. Imponerende. Hun er så skadet av sin oppvekst og sitt harde liv at hun er uføretrygdet i dag. Jeg er imponert over dennne boken som er så godt skrevet og interessant å lese. Men det er helt forderdelig å lese om slik omsorgssvikt. Jeg håper vi har bedre kunnskaper i dag, og at barnevern og støtteapparat fungerer – men dessverre er det nok barn som lider i sine egne familier i dag også. Jeg blir overveldet av tristhet ved tanken…

Lest bok: "Varsleren" av Karin Fossum

I ”Varsleren” er det en ung gutt med en vanskelig oppvekst som roper om hjelp på sin spesielle måte (=varsleren). Tidlig i boken får vi vite hvem som er synderen, så spenningen knytter seg mer til hva som skal skje neste gang og hvordan politiet nøster seg fram til gjerningsmannen. Periodevis blir dette litt kjedelig, men boken gjør et stort action-grep mot slutten da noe helt uventet og fordelig skjer – ingen har varslet om dette! Jeg liker godt Fossums fortellerstil, og måten hun får oss til å se at det er tilfeldigheter og omsorgssvikt som kan bringe et ungt menneske ut i kriminalitet. Samtidig er ikke denne unge gutten hjerteløs, han har god kontakt med sin sykelige bestefar og hjelper ham med innkjøp og praktiske oppgaver.

Karin Fossum er en krimforfatter med sosial samvittighet. Hun vet at det kan være så mangt som ligger bak en kriminell løpebane, og hennes politietterforskere er meget sympatiske tjenestemenn som også vet at verden ikke er svart-hvit. Dette er ikke den beste boken fra Fossum, men god lesning likevel.

Lest bok: "Den hvite vinden" av Inger Marie Spange

Dette er den mest spennende boken jeg har lest på lenge, enda så trist og tragisk historie den forteller. For litt over 3 år siden ble et tvillingpar savnet fra dagmammen sin. De ble funnet druknet i en sideelv til Vansjø. Jeg husker det ekstra godt fordi jeg hadde et lite barn selv den gangen, og fordi jeg kjenner Vansjø godt. Det er moren til tvilling-guttene som forteller om sin opplevelse av å miste det ene barnet og få tilbake det andre barnet sterkt redusert. Hun skriver utrolig godt om denne voldsomme tragedien det er å miste et barn, ganske nøkternt og uten selvmedlindenhet. Det er rett og slett vanskelig å forstå hvordan det er mulig å skrive en slik bok, men det er ikke vanskelig å forstå at det er god terapi i å gjøre det. Samtidig er det givende å noen ganger få vite hva som egentlig ligger bak en tragedie man hører om på nyhetene.

Lest bok "Vente, blinke"

Jeg leser flere bøker parallellt hele tiden, og rekker ikke alltid å skrive en omtale før jeg er langt uti neste bok. Men jeg synes det er artig å sette ord på min opplevelse av bøkene. "Vente, blinke" av Gunnhild Øyehaug var en bok vi valgte i litteraturgruppa mi, og det var et godt valg. Boken er god og morsom å lese, selv om den har mange, delvis kryssende historier og mange referanser til litteratur og film. Særlig forstår man at forfatteren har et nært forhold til film, da jeg oppfatter boken nærmest som et filmanus med periodevis "voiceover" fra forfatteren. Hovedpersonen i boka er en desillusjonert litteraturstudent, som opplever en opptur i livet hun ikke hadde ventet da hun får et forhold til en kjent forfatter. Andre personer "kryssklippes" inn i historien, og det er ikke umiddelbart lett å se hvilken rolle de har i handlingen, men at de skal fortelle noe som forfatteren er opptatt av. Dette er en bok jeg kan tenke meg å lese igjen, fordi det er en godt fortalt historie og fordi jeg sitter igjen med mange spørsmål jeg kunne tenkt meg å undersøke nærmere i en ny gjennomlesing. Men, kan ikke dvele for lenge ved denne, andre bøker venter i bunken...

Lest "Innsirkling" av Carl Frode Tiller

Dette er en interessant historie. Det er en ung mann som mister hukommelsen. Noen av dem som har stått ham nær opp gjennom oppveksten forteller sine versjoner av hvordan de har opplevd hovepersonen. Det er så mye de har usnakket, som kommer fram når de nå kan fortelle mer fritt om hvordan de har opplevd hovedpersonen og det forholdet de har hatt til ham. Boka var delvis slitsom å høre på fordi det ble så mye anklagelser og "sutring". Ane Dahl Torp er en utmerket skuespiller, men det ble litt for mye av henne i denne opplesningen.

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai - Anbefales!

Ja, dette er en koselig bok selv om den er skrevet i brevform. Handlingen er lagt til Guernsey rett etter andre verdenskrig, og gjennom brevvekslingen mellom en gruppe av Guernseys litteraturinteresserte og en britisk forfatter får vi kjennskap til hvordan dette øysamfunnet kjempet og kom seg gjennom en tøff okkupasjonstid. Mange fine skildringer av sterke personer og hendelser, men med en litt romantisk og lett vinkling. Absolutt en bok å kose seg med, samtidig som den gjør inntrykk på meg. Jeg har lyst til å reise til Guernsey!

Francis Meyers lidenskap

Dette var en utrolig underholdende, artig og god bok som jeg har kost meg med lenge (nesten 16 timer). Boken gir et morsomt innblikk i hvordan et universitetsmiljø kan arte seg, med sjalusi, forakt og misunnelse som bringer fram det verste blant de ansatte ved instituttene - og her i særdeleshet på det litteraturvitenskapelige instituttet der hovedpersonen Francis Meyer er professor. Helene Uri viste i sin bok "De beste blant oss" at det ligger en mulighet i at vitenskapelig ansatte kan stjele gode ideer fra sine studenter. Francis Meyer blir lidenskapelig opptatt av en av sine studenter, og er villig til å strekke seg langt for å tekkes henne. Dessverre bidrar også dette til at han går så langt i sine bestrebelser at han ødelegger for den samme studenten. Mye av spenningen og drivet i boken er knyttet til om Francis skal få "slippe til" hos unge Nadia, om han skal få utløp for sin lidenskap hos henne.

Ivar Nergaard bidrar ytterligere til å løfte boken med sin gode innlevelse og formidling. Dette ble umiddelbart en ny favoritt blant innlesere. (De to andre som troner på toppen hos meg er Gavalda-innleseren Arnhild Litleré og Duc Mai-The.)

Sist leste bok "Meg eier ingen"

"Meg eier ingen" er skrevet av Åsa Linderborg og oversatt til norsk i min utgave. Boka "kom rekende på ei fjøl" fra Bokklubben...var ikke direkte ønsket, men jeg hadde heller ikke noe imot å lese den. (Hadde vel ikke trengt å eie den...) Men boka var fin den. Boken er selvbiografisk og Åsa forteller om sin oppvekst med en skilt og alkoholisert far. For meg som leser er det ufattelig at denne lille jenta ble overlatt i denne mannens varetekt, men en viss tillit må han jo ha hatt. Han er ikke voldelig eller slem mot datteren, men jeg vil allikevel kalle det hun gjennomgår for omsorgssvikt. Hun eier knapt klær, og vasket blir de sjelden. I sengene har de ikke sengetøy, de spiser ikke frokost og jentungen blir satt igjen alene utenfor barnehagen før den åpner. Faren bruker pengene på alkohol, så middag spiser de nesten daglig hjemme hos besteforeldrene. Allikevel er den bærende tonen gjennom hele boken ikke noe nag til faren eller familien forøvrig. Selv om hun i perioder skammer seg over faren, er hun allikevel stolt over ham og takknemlig for det livet hun fikk sammen med ham når livet hans er slutt.
På bokklubbens nettsider ligger forresten en film der Aslak Sira Myre intervjuer Åsa Linderborg, verdt å se.

På iPod i dag: Gösta Berlings saga

Jeg står på for å lese litt Selma Lagerlöf i jubileumsåret.

På nattbordet: Jeg forbanner tidens elv

Per Petterson er nesten selvsagt. God lesning, dette.

På iPod i dag

"Kjærleikens ferjereiser". En interessant bok skrevet i 1974 med handling om abort, problemfylte ekteskap og forsøk på sentralisering av små utkantsamfunn. Det er ikke så mye driv i historien, men vi følger flere forskjellige menneskeskjebner noen få høstdager på 70-tallet. Mange problemer settes under debatt, og et artig forfattergrep er at forfatteren er med i handlingen. Edvard Hoem leser selv, uten særlig innlevelse, men det fungerer bra likevel på grunn av dialekten og nærheten til historien.

iPod, therefore i Am

(Sitat stjålet fra en juli-forside av Newsweek.)
På iPod for tiden: Bisettelsen av Lars Saabye Christensen.
Huttetu for en slitsom bok å høre på. Hele tiden forflytninger i tid og rom og digresjoner av en annen verden. Ikke akkurat en uforbeholden glede, denne boka. Men en del artige ordspill ala L.S.C. er det. (Ed.omtale:) Boka ble bedre etter hvert, trådene samles og jeg forstod litt mer av hva som har skjedd med gutta siden "Bly". Det var nesten litt leit da boka tok slutt, selv om jeg var mest irritert i starten. Kim Haugen leser helt utmerket, en nytelse å høre på. Nå ønsker jeg meg papirversjonen av denne boka, slik at jeg en gang i fremtiden kan lese alle tre bøkene samlet.

I kveld

foreldremøte i bhg!
Men på øret til og fra og rundtomkring: Digibok Mørkemannen av Unni Lindell.
Ed.omtale: Denne boka minner litt om "Myren" av Indridason, nevnt i et annet innlegg. Også her er det nedgravde lik og falske identiteter, men i denne boken er det usedvanlig mange tråder som skal nøstes opp. Jeg likte denne boken bedre enn "Honningfellen", særlig fordi historien rundt etterforskeren Marian Dale er interessant. Men denne boka kommer ikke opp blant mine favoritter i krim-genren.

I fanget og på nattbordet

Jeg nyter daglig min dose av "Kafka på stranden" på øret, men innimellom leser jeg "unplugged" også.
I fanget har jeg for tiden Karin Fossum "Den onde viljen".
Ed. omtale: Pga en slags forfengelighet dør en ung mann i forbindelse med en fest. Kameratene skjuler liket, og blir medskyldige til drapet. I ettertid bærer de skylden på ulik måte, og et nytt dødsfall bringer politietterforsker Sejer inn på banen. Interessant krim fra Fossum, jeg liker hennes psykologiske krimhistorier. Boken er veldig lettlest.
På nattbordet har jeg "Ung sorg". Mange personer er intervjuet i forbindelse med at de har opplevd dødsfall blant venner eller nær familie som unge. Hovedpoenget i boken er at hver og en opplever sorgen på sin måte, det finnes ikke noen fasit for hvordan man sørger. Men uansett er det nyttig å vite litt om hvor forskjellig unge mennesker har det i en slik situasjon, også sett med litt distanse i tid.

På iPod i dag: Kafka på stranden

"Kafka på stranden" av Haruki Murakami er neste bok i litteraturgruppa mi. Jeg er igang!
Ed. omtale: Duc Mai-The leser helt nydelig, så denne boken er en nytelse å høre på. Historien er tilsynelatende ganske realistisk. Men det varer ikke så lenge før det skjer uforklarlige, unaturlige, magiske ting som bryter med den realistiske historien og får meg til å lure på hva forfatteren egentlig mener med dette. Allikevel er det så likefrem og godt fortalt at det ikke skurrer, det unaturlige blir naturlig slik som Murakami forteller det. Historien i boka er god og den er godt fortalt. Håper jeg får anledning til å fordype meg mer i forfatterskapet senere.

På iPod i dag: Den eneste ene [Lydbok]

Ed.Omtale: En helt grei, norsk krimbok. Ikke noe særlig action, bare en forsvinning, noen lik og en gradvis avdekking av sammenhengen. Historien er realistisk, og ekstra troverdig siden forfatteren selv er en erfaren politi. Bortsett fra kanskje bittelitt polititeknisk, så gir ikke boken meg noe ekstra. Midt i haugen, ikke noe must. Opplesningen av Yngve Berven var helt grei.

På Ipod for tiden: Lydbok "Myren" av Arnaldur Indridason. (Dessverre ikke like god som Anna Gavalda og Stieg Larsson, men de er/var jo helt unike.)

Ed.Omtale: Historien er veldig konstruert, og i noen deler lite troverdig. Jeg har likt andre av Indridasons bøker bedre enn denne. Ikke er jeg så begeistret for opplesningen til Iver Nørve heller. Han blir vel noe for røff/grov i røsten til at jeg synes det er godt å høre på.

Nytt på Tanum i byporten

Jeg rakk en snartur innom Tanum i Byporten før toget gikk idag, og fikk til min glede se at de har satt opp en informasjonsskranke ved inngangen (og flyttet kassen lenger inn i lokalet). Dette betyr at man ikke behøver å stå i betalingskøen for å spørre om noe. Et fint tiltak. (Forøvrig slik det har vært i bibliotekene lenge...)

Dette bildet er fra Karl Johan, infodisken på Byporten var litt mer "inviterende".

I denne bokhandelen oppdaget jeg også noen av bøkene til Trinny and Susannah fra den britiske serien der de ga folk kles- og shoppetips og fornyet dem. Programmene var (er) fornøyelige, og de hadde jo mange gode råd til alle slags typer og kropper. Ser at bøkene kostet mye mer i bokhandelen enn i nettbokhandelen, er det for å møte konkurransen fra nettbutikkene? Stemmer dette, jeg må sjekke ut nærmere.

Wergeland-lesning i jubileumsåret

Forrige uke hadde jeg glede av å tilbringe 4 fine sommerkvelder med lesing fra Wergelands "Mennesket", sammen med andre litteratur- og Wergelandsinteresserte hjemme hos Sigrid. Vi ble ikke ferdig, så lesingen fortsetter til høsten. Wergeland er fascinerende, krevende og givende - men det må mer enn en lesning til for å få med seg hva det hele handler om...

Tett inntil dagene

En god bok å lese. Jeg likte den fordi den forteller om hvordan det er å komme som innvandrer til Norden (Sverige), hvordan livet kan være for en kurdisk innvandrerfamilie og deres iboende drøm om å returnere til fødebyen. Det er trist og fint å lese om hvordan forfatteren får kontakt med sin mor på dødsleiet, og hvordan han omsider tør å spørre om ting de aldri før har snakket om. Mest om sin fortid får han likevel vite når moren er død, og han er tilbake i fødebyen. Faren åpner seg også da, og forteller om sin vanskelige barndom og oppvekst, og hvordan fattigdommen og ønsket om et bedre liv får ham til å forlate sin elskede familie og dra nordover, først til Tyskland, så videre til Sverige. Verdt å lese!