Litt mamma-skryt!

Junior har deltatt i barneskirenn i Lillestrøm sentrum i dag. Han har blitt veldig ivrig på å gå på ski i år. Løypa på torget i Lillestrøm var ca 200 meter med innlagt ballkast-konkurranse. Magnus gikk (nei løp!) ukjent antall runder (mer enn 10) - og ble lagt merke til. Han ble faktisk tildelt æresprisen og den flotteste premien i hele løpet. Oioioi så moro det var for mor (og far) :-)

Klar til start


I farta


En runde til


Enda mer fart


Magnus mottar den STORE premien. Det var en kjempebag full av spill, smørekoffert, fotball og mye mer!


Ekte skiglede

Bilder og omtale kom i Romerikes blad og i Lokalavisen for Lørenskog - Rælingen - Skedsmo.

Tusen takk for blomstene!

Min egen blomstergutt får vise fram den flotte buketten jeg fikk av mine studie-venner. Veldig overraskende og rørende, tusen takk igjen. (Bildet yter dessverre ikke buketten rettferdighet; den er enda flottere i virkeligheten!) Gleder meg til vi sees i Bergen til høsten :-)

Vårt mini-vinterferie-paradis!

Ja, det ligger i området ved Spåtind, nord for Dokka, og eies av noen gode venner. Heldige oss som fikk tilbringe noen fine dager her.


På tur i velpreparerte løyper.


En rast hører med.

Litt om cellegift

For en uke siden fikk jeg første behandling med cellegift. Jeg hadde gruet meg skikkelig. Selv om jeg hele tiden prøver å ta ting som det kommer, har jeg hørt så mange skrekk-historier at jeg bare måtte innstille meg på det verste. Det verste skjedde ikke!!! Selve behandlingen gikk helt greit - ikke noe ubehag i det hele tatt! På kvelden føltes hodet som en bowling-kule, men det var ikke verre enn at jeg kunne ha en avslappet og grei kveld med familien. I uken etter har jeg vært trøttere enn vanlig, og sovet mye og godt - og vært litt tung i hodet. Men alt i alt føler jeg meg helt frisk! Jeg har bare vært utrolig heldig så langt. Jeg skal ha 5 behandlinger til, med 3 uker mellom hver - så denne våren kommer til å være i et slags vakuum for meg. Det blir lenge å vente til det endelig er overstått.

Francis Meyers lidenskap

Dette var en utrolig underholdende, artig og god bok som jeg har kost meg med lenge (nesten 16 timer). Boken gir et morsomt innblikk i hvordan et universitetsmiljø kan arte seg, med sjalusi, forakt og misunnelse som bringer fram det verste blant de ansatte ved instituttene - og her i særdeleshet på det litteraturvitenskapelige instituttet der hovedpersonen Francis Meyer er professor. Helene Uri viste i sin bok "De beste blant oss" at det ligger en mulighet i at vitenskapelig ansatte kan stjele gode ideer fra sine studenter. Francis Meyer blir lidenskapelig opptatt av en av sine studenter, og er villig til å strekke seg langt for å tekkes henne. Dessverre bidrar også dette til at han går så langt i sine bestrebelser at han ødelegger for den samme studenten. Mye av spenningen og drivet i boken er knyttet til om Francis skal få "slippe til" hos unge Nadia, om han skal få utløp for sin lidenskap hos henne.

Ivar Nergaard bidrar ytterligere til å løfte boken med sin gode innlevelse og formidling. Dette ble umiddelbart en ny favoritt blant innlesere. (De to andre som troner på toppen hos meg er Gavalda-innleseren Arnhild Litleré og Duc Mai-The.)

Dagens sitat

Når livet gir deg tusen grunner til å gråte, må du vise at du har tusen og én grunner til å smile. Benilde Costa Rodrigues

Vakkert i vinterland

En vakker solskinnsdag.

Herlig snøvær!

Sist leste bok "Meg eier ingen"

"Meg eier ingen" er skrevet av Åsa Linderborg og oversatt til norsk i min utgave. Boka "kom rekende på ei fjøl" fra Bokklubben...var ikke direkte ønsket, men jeg hadde heller ikke noe imot å lese den. (Hadde vel ikke trengt å eie den...) Men boka var fin den. Boken er selvbiografisk og Åsa forteller om sin oppvekst med en skilt og alkoholisert far. For meg som leser er det ufattelig at denne lille jenta ble overlatt i denne mannens varetekt, men en viss tillit må han jo ha hatt. Han er ikke voldelig eller slem mot datteren, men jeg vil allikevel kalle det hun gjennomgår for omsorgssvikt. Hun eier knapt klær, og vasket blir de sjelden. I sengene har de ikke sengetøy, de spiser ikke frokost og jentungen blir satt igjen alene utenfor barnehagen før den åpner. Faren bruker pengene på alkohol, så middag spiser de nesten daglig hjemme hos besteforeldrene. Allikevel er den bærende tonen gjennom hele boken ikke noe nag til faren eller familien forøvrig. Selv om hun i perioder skammer seg over faren, er hun allikevel stolt over ham og takknemlig for det livet hun fikk sammen med ham når livet hans er slutt.
På bokklubbens nettsider ligger forresten en film der Aslak Sira Myre intervjuer Åsa Linderborg, verdt å se.

Kort på håret

Kjekt med kort hår!