
Jeg leser flere bøker parallellt hele tiden, og rekker ikke alltid å skrive en omtale før jeg er langt uti neste bok. Men jeg synes det er artig å sette ord på min opplevelse av bøkene. "Vente, blinke" av Gunnhild Øyehaug var en bok vi valgte i litteraturgruppa mi, og det var et godt valg. Boken er god og morsom å lese, selv om den har mange, delvis kryssende historier og mange referanser til litteratur og film. Særlig forstår man at forfatteren har et nært forhold til film, da jeg oppfatter boken nærmest som et filmanus med periodevis "voiceover" fra forfatteren. Hovedpersonen i boka er en desillusjonert litteraturstudent, som opplever en opptur i livet hun ikke hadde ventet da hun får et forhold til en kjent forfatter. Andre personer "kryssklippes" inn i historien, og det er ikke umiddelbart lett å se hvilken rolle de har i handlingen, men at de skal fortelle noe som forfatteren er opptatt av. Dette er en bok jeg kan tenke meg å lese igjen, fordi det er en godt fortalt historie og fordi jeg sitter igjen med mange spørsmål jeg kunne tenkt meg å undersøke nærmere i en ny gjennomlesing. Men, kan ikke dvele for lenge ved denne, andre bøker venter i bunken...