Litt om cellegift

For en uke siden fikk jeg første behandling med cellegift. Jeg hadde gruet meg skikkelig. Selv om jeg hele tiden prøver å ta ting som det kommer, har jeg hørt så mange skrekk-historier at jeg bare måtte innstille meg på det verste. Det verste skjedde ikke!!! Selve behandlingen gikk helt greit - ikke noe ubehag i det hele tatt! På kvelden føltes hodet som en bowling-kule, men det var ikke verre enn at jeg kunne ha en avslappet og grei kveld med familien. I uken etter har jeg vært trøttere enn vanlig, og sovet mye og godt - og vært litt tung i hodet. Men alt i alt føler jeg meg helt frisk! Jeg har bare vært utrolig heldig så langt. Jeg skal ha 5 behandlinger til, med 3 uker mellom hver - så denne våren kommer til å være i et slags vakuum for meg. Det blir lenge å vente til det endelig er overstått.

Kort på håret

Kjekt med kort hår!

På tide å bli litt personlig

Da jeg opprettet denne bloggen var det mest for meg selv, for å legge ut bilde av ting jeg lager og ideer som dukker opp og som jeg finner på nettet. Jeg hadde også en baktanke om at venner og familie kunne følge litt med på hva som skjer i vår lille familie. Nå har det jo ikke vært så stor respons på innleggene mine, men jeg har allikevel glede av bloggen min selv. Jeg hadde egentlig bare tenkt til å skrive om hyggelige ting, og kalte derfor bloggen "Livets lyse side". Jeg har innsett nå at noen skyggesider må med.

For litt over en måned siden fikk jeg konstatert brystkreft, og for en drøy uke siden ble det ene brystet mitt operert bort. 2 dager etter operasjonen var jeg i god form og reiste hjem, men smertene kom først etter en uke. Verst i armen, i operasjonssåret under armen og i selv operasjonssåret. Ikke så ille at jeg har tatt noe særlig smertestillende, men ille nok til at jeg har hatt behov for å være ganske passiv. Det er nesten utrolig hvor fort dagene går allikevel. Jeg er foreløpig sykmeldt ut januar, men det kan nok bli lengre - noe som er avhengig av hva slags videre behandling jeg skal ha. Det vet jeg ikke noe om foreløpig.


Bilde tatt fra en artikkel i om innsamling av løspupper (brystproteser) til opererte i Russland.Artikkel fra Dagbladet

Jeg oppdaget kulen selv, sånn i slutten av oktober omtrent. Kulen var ganske fast, men jeg trodde selvfølgelig bare at det var noen kjertler som hadde klumpet seg. Jeg har med jevne mellomrom sjekket brystene selv, uten at det har vært særlig systematisk. Allikevel kjente jeg noe annerledes denne høsten, men tenkte at det nok ble borte i løpet av måneden. I slutten av november tok jeg en sjekk igjen, det hadde blitt et lite søkk også, ved siden av kulen jeg fremdeles kjente var der. Jeg gikk til Google og søkte på "kul i brystet". Første treff var hos Lommelegen og beskjeden var klar: Kjenner du en kul i brystet uansett smerter eller ikke: Gå til legen.

Jeg fikk time hos legen dagen etter, og hun forstod straks at dette ikke var noen kjertler som hadde klumpet seg. 4 dager senere var jeg på trippeldiagnostikk hos Sentrum Røntgen (mammografi, ultralyd og biopsi). Dommen kom allerede samme dag fra legen min: kulen er ondartet og må fjernes. Sjokket var naturlig nok stort. Jeg gråt meg gjennom to dager og fikk vondt i hodet og forkjølelse som varte gjennom hele julen. Papirene mine ble sendt til Ahus (Akershus universitetssykehus) som ligger rett i nærheten av der jeg bor, og som jeg har et "kundeforhold" til fra før. Lille julaften kom innkalling til undersøkelse og operasjon 6. januar 2009.

Operasjonen ble "vellykket". Hele puppen var borte, men lymfekjertlene ble spart. Det ble heller ikke påvist noe spredning, takk og pris for det!