Dette var en utrolig underholdende, artig og god bok som jeg har kost meg med lenge (nesten 16 timer). Boken gir et morsomt innblikk i hvordan et universitetsmiljø kan arte seg, med sjalusi, forakt og misunnelse som bringer fram det verste blant de ansatte ved instituttene - og her i særdeleshet på det litteraturvitenskapelige instituttet der hovedpersonen Francis Meyer er professor. Helene Uri viste i sin bok "De beste blant oss" at det ligger en mulighet i at vitenskapelig ansatte kan stjele gode ideer fra sine studenter. Francis Meyer blir lidenskapelig opptatt av en av sine studenter, og er villig til å strekke seg langt for å tekkes henne. Dessverre bidrar også dette til at han går så langt i sine bestrebelser at han ødelegger for den samme studenten. Mye av spenningen og drivet i boken er knyttet til om Francis skal få "slippe til" hos unge Nadia, om han skal få utløp for sin lidenskap hos henne.
Ivar Nergaard bidrar ytterligere til å løfte boken med sin gode innlevelse og formidling. Dette ble umiddelbart en ny favoritt blant innlesere. (De to andre som troner på toppen hos meg er Gavalda-innleseren Arnhild Litleré og Duc Mai-The.)
2 kommentarer:
Ja, var ikke Francis en herlig skapelse! For en provoserende mann!!! :)
Forresten, om du ikke har lest Anna Gavaldas "Saman er ein mindre aleine", så har du gått glipp av en utrolig nydelig bok.. :)
Har ikke gått glipp av noen av Anna Gavaldas bøker på norsk, nei! - og kommer til å følge henne tett på. Hun er absolutt en av mine favorittforfattere fra vår tid. Dessuten må bøkene leses på lydbok av Arnhild Litleré, som leser helt fantastisk.
Legg inn en kommentar